Njallaavzi
Idar Kristiansen
Les Idar Kristiansens hyllingsdikt til nasjonalparken
|
Her har en viss mann klort djupt i grus og berg! |
| Furene etter neglene |
| vitner om arg og vanmakt: |
| Den lange fra Deadnumuotki |
| ned Njallaavzi |
| (Fandens lillefinger er lang), |
| renna for Mirkujohka, |
| vannløse Goikegorsa (med skjult isblod langs ryggraden), |
| Jiettanasgorsas fandenivolske sug av Shangri La, |
|
og sporet etter tommeltott-neglen lengst nord: Rasseaddjatgorsa langs fjellrevens eget fjell. |
| Det må ha vært på en fredag den 13 |
| at hinmannen klorte i jordskorpa |
| sydøst for Jorba Cierte. |
| Hele lørdagen |
| sto furene i tundralandet som arr |
| fylt av koldbrann. |
| Men søndag |
| smurte Vårherre |
| (som glemte budet om hvile) |
| grønn salve i sårene: |
| BLI LIV! |
| Og mandag var furene fylt |
| av en hektisk frodighet |
| som fjellreven, svalene, |
| falken og myggmyriadene |
| priste og sa: |
| -Himmel på jorden! |
| Om nå bare menneske-termittene |
| høfligst kunne holde seg vekk! |
| Men der Fanden risper |
| landskapet, |
| oppstår forgiftning |
| (svovel, gull, bly etc.) |
| i Njallaavzi |
| er navnet u r a n. |
| Blodsugersvermene |
| klarer seg nok selv om termittene |
| brøyter seg frem til Njalla |
| med brøl |
| og borende brodder av stål. |
| Men hvor skal de hjemløse falkene, |
| fjellrev-ungene og taksvalene |
| uten tak gjøre av seg? |
| Og blomstene, |
| som slett ikke alle er liljer |
| på marken, men kanskje |
| brudespore, en vill orkid? |
| Og hvor skal våre små barn, |
| våre håp gjøre av seg |
| om uran-dyret gak gorsa-veggene |
| en forferdelig natt |
| slippes løs? |
Here, fishy fishy fishy...
